Norsk er et lite språk som er i ferd med å dø ut og andre myter om språk

Myte 1 - Eskimoene har så mange ord for snø

Opprinnelse: Artikkel av Franz Boas i 1911 (amerikansk antropolog). Forordet til “The Handbook of North American Indian Languages” nevnte Boas nærmest i en bisetning (selv om boken ikke skulle handle om eskimospråk) at eskimoene hadde 4 ord for snø. Men syndebukken er Benjamin Lee Whorf (brannforsikringsagent og hobbylingvist); opphavsmannen til “The Great Eskimo Vocabulary Hoax”. Han publiserte i 1940 (inspirert av Boas) en artikkel: “Science and Linguistics” (MIT Universitetsforlag), her pyntet han på Boas’ opprinnelige innhold. Antall ord var nå 7. Dette ballet på seg og rekorden for påståtte antall ord er rundt 400.

Analytisk: Grammatiske småord og leddstilling spiller en viktig rolle. Syntetisk: Bøying er viktig. Eskimospråk er polysintetiske. Leksem: Den leksikalske enheten: “ordbokformen til et ord”; et ubøyd ord. Avledning: Endrer den leksikalske betydningen (leksikalsk) i motsetning til bøying (grammatisk). Eks. NO: -er: SUBST. > VERB - bake -> baker, mure -> murer

Australia: mange dyr som vestlig biologi ville klassifisere som forskjellige arter og de australske språkene har minst et or d for hver av dem. Kaptein Cook 1770 måtte ankre opp helt nord i Queensland for å reparere båten sin: Endevour. De kom i kontakt med noen innfødte og Botanikeren Sir Joseph Banks og noen andre startet å notere ned ord fra det lokale språket; guugu yimidhirr. Et av ordene var kanguru, dette ble tatt for å være en hvilken som helst art av kenguru og wallaby, selv om talerne bare brukte det om en stor svart kenguru.