Egentlig skulle dette handle om hvordan jeg frivillig valgte å ikke ha internett hjemme. Det endte opp med påtvunget internettsølibat, at jeg innså hvordan jobben min ble enklere med internett hjemme og til slutt en filosofisk leksjon om hvorfor total abstinens ikke alltid er veien å gå i livet - den gyldne middelvei er ikke en vits.

Akt 1 - Frivillig sølibat

I en verden bokstavelig talt full av sosiale medier, Netflix, nettaviser, nettditt, og nettdatt, tenkte jeg at et hjem uten internett kanskje hadde vært et bedre hjem.

Det handlet vell i stor grad om at jeg mente, og fortsatt mener at det finnes en hel haug med ting å ta seg til som ikke krever internett. Naturlig nyskjerrig som jeg er begynte jeg å fantasere om hvordan mitt eget hjem uten internett ville ha vært.

Ahh, fantastisk tenkte jeg. Lage mat, ha middagsfest, lese bøker høre musikk. Tar du med i betraktningen at jeg jobber 100% på internett, er det kanskje lettere å forstå hvorfor tanken slo meg som fin. Hvem vil være på kontoret sitt 24/7?

Akt 2 - Påtvunget sølibat

Da jeg først flyttet inn i leiligheten tenkte jeg at internett var en smal sak å anskaffe og at jeg bare kunne gjøre det hvis jeg så det nødvendig. Etter noen dager med jobb på kafeer og biblioteket uten å kunne lese e-post hjemme innså jeg at internett hjemme var nødvendig. Jeg måtte i hvert fall skaffe meg Spansk 4G.

Voilà Det Spanske Byrokratiet.  Jeg gikk til et Vodafone kontor i nærheten, brukte en halv time i kø og fikk forhørt meg om mulighetene. Etter flere visitter og enda flere halvtimer i kø, fant jeg ut hvordan jeg skulle gå fram.

Noe uhørt var det. På grunn av ekstrem konkurranse mellom telefonselskapene her i Spania må man foreta seg helt sinnsyke ting for å kunne bruke telefonselskapenes tilbud. Tilbudene er nemlig anlagt slik at de i utgangspunktet kun gjelder kunder fra andre telefonselskaper som da bytter selskap.

Det er selvfølgelig også slik at tilbudene er forskjellig avhengig av hvilket telefonselskap du bytter fra. 🤦🏻‍♂️

Så, jeg måtte altså registrere meg hos et annet selskap, jeg valgte det som ga meg det beste tilbudet og satte i gang. Men heller ikke dette viste seg å være enkelt. Etter en uke var jeg i mål, deretter gikk jeg til Vodafone og fikk de til å flytte meg over, dette tok enda en uke.

På dette tidspunktet hadde jeg i hvert fall telefon og tilgang til 4G.

Kampen for å få internett hjemme derimot, fortsatte.

Akt 3 - Helvette

Etter totalt 3 besøk av Vodafone installatører og X antall telefonsamtaler med kundeservice, kom vi frem til at det å få fiber til leiligheten ikke var mulig. Dette tok over en mnd. Alternativet jeg fikk var så å bruke det tregere og gamlere ADSL nettet, ingen problem for meg egentlig, det er raskt nok for en person.

Jeg ringte Vodafone for å forhøre meg etter at den siste installatøren hadde vært på besøk, og da fikk jeg vite at oppsigelsen av fiber ble å ta ca. 14 dager. Wow.

Det var tydeligvis byrokratisk umulig å fremskynde denne prosessen, jeg måtte rett og slett vente i 2 uker på at Vodafone skulle innse internt at jeg skulle bytte fra fiber til ADSL

Jeg venter fortsatt på ADSL.

Akt 4 - Balanse eller Den gyldne middelvei

Etter  denne opplevelsen har livet enda en gang klart å vise meg viktigheten av balanse og måtehold. Å tvinge seg selv til å leve uten internett hjemme i 2018 er i utgangspunktet teit: du isolerer deg selv og tar ikke i bruk et av vår tids beste verktøy. Men med internett hjemme er det lett at ting sklir ut på mange måter, akkurat det var motivet mitt for å ikke ha internett hjemme fra starten av.

Det jeg så har funnet ut er at det er fullt mulig å ta med seg fordelene med et internettfritt hjem selv om man har internett, det er faktisk bare å skru av! Som med mye annet i livet handler dette enkelt og greit om å vite å begrense seg selv og å sette grenser, den gyldne middelvei er fortsatt relevant med andre ord.

Lenker

Dette er selve hovedstykket om dette temaet, forfatteren tar samme posisjon som meg, om enn etter en noe lengre opplevelse:

• I’m still here: back online after a year without the internet

Her er noen lenker der folk snakker om hvor fantastisk det er uten internett hjemme og hvor produktive man blir:

• I canceled my home internet - Washington Post
• Killing home internet - The Minimalists
• Life without the internet - Joe Bagel @ Medium